Foto: Bønder som selger sine grønnsaker og frukt fra økologisk landbruk med en beskjeden fortjeneste i helgemarkedet.
Kreditt: Kalinga Seneviratne | IDN-INPS
Skrevet av Kalinga Seneviratne
Denne artikkelen er den 37. i en serie felles produksjoner av Lotus News Features og IDN-Indepthnews, flaggskip av International Press Syndicate. Klikk her for tidligere artikler.
BAKKAG (IDN) — På en lørdag morgen kjører et par inn i Santi Asoke samfunnet i nordøstlige utkanten av Bangkok, og går inn i et stort lager stablet med klær, sko, bøker, elektriske varer, mobiltelefoner, vaskemaskiner, møbler og andre husholdningsartikler. Paret inspiserer en stabel med klær spredt på en matte, plukker litt opp og legger den i en kurv. Det blir deretter tatt til en frivillig kasserer, som veier den og siterer en pris.
Dette er en type et «buddhistisk» supermarked hvor nesten alle varer til salgs er brukt, donert av hengivne og solgt her for å skaffe penger til Santi Asoke TV-stasjon. De gjør om Bhat 800.000 til 600.000 (USD 19.000-26.000) i måneden.
«Folk donerer alt de ikke trenger. Vi har ingen fast pris. De vil komme og samle bitene de ønsker å kjøpe, som i engros, og vi siterer en pris,» forklarte samfunnsleder Samdin Lelsbusway, mens de tok Lotus News på en omvisning i samfunnet.
Secondhand klær som selges på et buddhistisk supermarked i Santi Asoke samfunnet i nord-østlige utkanten av Bangkok. Kreditt: Kalinga Seneviratne | IDN-INPS.
«Butikken selger alt fra klær til klimaanlegg. Ting som ikke kan selges direkte, reparerer og selger vi. Vi resirkulerer også papir, plast og selger til resirkuleringsmidler, la han til. «Alle kan donere ting til oss. Noen ganger får vi nye varer fra de rike.»
Med heis til tredje etasje i en blokk med flere etasjer besøker vi de beskjedne fasilitetene til Santi Asoke TV-stasjon hvor bare deres Liaison Officer Thongkaeo og hennes kameramann — en student — var til stede. De har ikke en stasjonsleder eller en programleder, men de sender 24 timer i døgnet på satellitt og når behovet oppstår live på Facebook og LINE. Operasjonene koordineres av liaisonoffiseren.
En innspilt funksjon ble sendt da jeg besøkte dem.
«Vi har drevet TV-stasjonen i 10 år. Vi jobber som familie, sier Thongkaeo, og legger til: «Jeg planlegger tidsplaner, intervjuer, arrangerer besøkende som skal intervjues, og i skoleperioden hjelper elevene oss.» Hun inviterer meg til å delta i en diskusjon med henne om Lotus Communication Network ved hjelp av en engelsk tolk. Men før vi starter intervjuet påpeker hun: «Vi er kanskje den eneste TV-stasjonen i verden der ingen ansatte er betalt. Alle ansatte må være multitalentfull».
Samdin legger videre til at de jobber på grunnlag av alle arbeider - gratis og pengene de tjener fra sitt arbeid, går til et sentralt fond som forvaltes av Santi Asoke samfunnet. De har syv lokalsamfunn over hele Thailand, med den største — og deres hovedkvarter — i Ubon Ratchathani nordøst for Thailand nær Laos-grensen.
Santi Asoke ble grunnlagt av Bodhiraksa, en berømt tv-entertainer på 1970-tallet, som ble munk tidlig på 1980-tallet. Han var ikke fornøyd med oppførselen til mange munker som var ikke-vegetariske og involvert med svarte magiske ritualer. Dermed forlot han templet med en gruppe tilhengere og sette opp en tredje sekt med munker utenfor statens kontroll. De ble en forbudt sekt i det tett kontrollerte thailandske presteskapet.
Men da Santi Asoke generalmajor Chamlong Srimuang ble valgt som guvernør i Bangkok i 1985 og senere viste interesse for å bli med i nasjonal politikk, var det en systematisk kampanje for å demonisere gruppen. «Chamlong var ekstremt populær som guvernør, ansett som en «Mr Clean», som levde beskjedent i henhold til Asoke læren, spiste ett vegetarisk måltid om dagen, avviste tobakk og alkohol, og ikke gamble eller besøkte nattklubber,» bemerket Mahidool universitetsprofessor Marja-Leena Heikkila-Horn i en studie på Santi Asoke.
Chamlong hadde et potensial til å rydde opp den korrupte politiske etableringen av riket med en buddhistisk moralsk bevegelse som kan appellere til befolkningen, der 95 prosent hevder å være buddhistisk.
«For å hindre Chamlong fra å ta på den nasjonale scenen i politikken måtte hans buddhistiske tilknytninger bli erklært ulovlig,» forklarer Prof Heikkila-Horn. «Bodhiraksa ble arrestert i juni 1989 og alle Asoke munker og nonner ble arrestert for en natt i august 1989. En rettssak ble innlevert mot dem det året; det varte til 1996.»
Den økonomiske krisen i 1997, hvor overdreven grådighet og lån ble identifisert som årsaken til problemet, begynte bestandene av Santi Asoke å stige, fordi de alltid har vært kritisk til grådig kapitalisme og fremmet begrepet buddhistisk økonomi kjent som bunniyom (meritisme).
«Hensikten med å ha en bedrift her er ikke å tjene penger. Vi kontakter i å gjøre forretninger for å øve på dhamma, sier Samdin. «Business her er levedyktig fordi folk vil ha mat. Ta litt fortjeneste slik at de kan fortsette å ta litt lønn.»
Han forklarte dette prinsippet til Lotus News mens han gikk gjennom helgemarked der bøndene (som ikke bruker kjemiske innganger i gårdene sine) selger grønnsaker og frukt til et beskjedent overskudd. Det var også en rekke vegetariske restauranter som «solgte» måltider nesten gratis.
Chef Glang Din på den indiske restauranten med oppslagstavlen med nøkler for gratis måltider på han forlot på veggen. Kreditt: Kalinga Seneviratne | IDN-INPS.
En indisk vegetarisk restaurant drevet av en thailandsk kokk ga mat gratis til munker, nonner og beboere i legsamfunnet her som må komme før 10.30 am for å spise. «Andre betaler. De kan også legge igjen en donasjon for å gi en gratis måltid,» forklarte kokken Glang Din, og pekte på nøklene på et oppslagstavle, sa han: «Nøkkelen er i styret for å vise hvor mange gratis måltider som er tilgjengelig. Hvis du vil ha en, ta en nøkkel og gi den til meg for et gratis måltid. Alle kan gjøre det». Han la til at hvis du donerer 4.000 Bhat (USD 130) «Jeg vil gi gratis måltider for dagen til alle som ønsker et måltid her».
På høyden av den økonomiske krisen i 1998, den avdøde thailandske kongen Bhumibol Adulyadej kjente Thais å følge en «tilstrekkelighetsøkonomi» modell av tilfreds økonomisk selvtillit. Dette var hva Santi Asoke har praktisert siden starten.
Når virksomheten tycoon Thaksin Shinawatra kom til makten i 2001, fikk Santi Asoke muligheten til å forkynne sitt økonomiske ideal til landlige massene. Han delegerte til Santi Asoke den regjeringsfinansierte opplæringen av titusener av gjeldsbønder i Asoke sentre. Bønder kom i grupper på ca 100 og bodde i fem dager. De lærte om økologisk landbruk, resirkulering og gjenbruk, og var forpliktet til å lytte til prekener på dyder av vegetarisme og bunniyom.
Hver Santi Asoke samfunnet, som sentrum her, hvis grønne 7 hektar eiendommen er omgitt av krypende høyhus av utviklere, har i tillegg til lageret, markedsplassen og restauranter, to fleretasjes boligblokker boliger lå tilhengere, kutis (hytter) for munker og nonner, en skole bygning, et helsesenter, avdelingsbutikk som selger hovedsakelig økologiske og urteprodukter, og et 4-etasjes uferdig tempel i betong med kunstig vann faller bak en Buddha-statue. De har bygget bygningen i etapper i 30 år, «når vi har penger til å gjøre det» sier Samdin.
Interessant, de har ikke de store Buddha-statuer og overdådige helligdom rom thailandske templer normalt har. «Vårt samfunn har 3 seksjoner — tempel, skole og samfunn. Alle 3 er integreret», siger Prouputt Kaodura, engelsk tolk for samfundet.
«Vi tilber ikke Buddha slik andre gjør. Buddha-statuer minner oss om hans lære. Det er ikke sant at vi ikke respekterer Buddha», legger hun til. Chipping i Samdin sier: «Buddha-statuer betyr 3 ting for oss — om verdslige ting, å være kjent med verden, å ha medfølelse».
Dermed er rommene og gulvene som omgir Buddha-statuen områder for retreats, klasser, konferanserom, møterom og et bibliotek. «Det er et sted for folk å jobbe, en veldig praktisk vei,» sier Prouputt.
«Santi Ashoke samfunn er selvholdte buddhistiske samfunn. Munker og mennesker lever i henhold til Buddhas lære, og de har utviklet et system for bærekraftig liv,» sier thailandsk TV-produsent Pipope Panitchpakdi som har rapportert om samfunnet mange ganger.
«Det er noe godt for dagens verden som står overfor klimaendringer og politiske splittelser, etc,» sier han, og påpeker at fordi Santi Asoke mener at kapitalismen er mot menneskeheten, skyr de kommersialiserte mainstream-mediene dem.
* En videodokumentar om Santi Asoke samfunnet kan ses på Lotus Comm Net — 09 desember 2019]
Foto (topp): Bønder som selger sine grønnsaker og frukt fra økologisk landbruk med en beskjeden fortjeneste i helgen markedet. Kreditt: Kalinga Seneviratne | IDN-INPS.
Bilder (i tekst): 1. Secondhand klær blir solgt på et buddhistisk supermarked i Santi Asoke samfunnet i nord-østlige utkanten av Bangkok. 2. Chef Glang Din på den indiske restauranten med oppslagstavlen med nøkler for gratis måltider på han forlot på veggen. Kreditt: Kalinga Seneviratne | IDN-INPS.
IDN er flaggskip byrå for International Press Syndicate.
Facebook.com/idn.goingDypypere - Twitter.com/IndepthNews